Om brannalarm:

Et brannalarmanlegg bygges rundt en sentralenhet som plasseres sentralt og lett tilgjengelig i (hoved-)bygningen.

Forskjellige typer detektorer tilkobles sentralenheten via svakstrømskabler.
Sentralenheten er "hjernen" i anlegget og setter de betingelsene som anlegget skal arbeide etter:
Dersom en detektor registrerer et branntilløp sørger sentralenheten for at nødvendige tiltak som bl.a. varsling blir iverksatt.

Varsling foregår alltid med akustiske signalgivere som sirener og/eller ringeklokker.                     I tillegg kan det benyttes optiske signalgivere (blinklys), og i noen tilfeller talevarsling. Stadig oftere brukes også telefonvarslere som automatisk ringer til ett eller flere telefonnummer ved alarm. Alle disse varslingsorganene tilkobles sentralenheten via svakstrømskabler.

Ved alarm vil sentralenheten angi sonen (eller stedet) hvor den detektoren som har registrert branntilløpet er.

Brannalarmanleggets strømforsyning (med nødvendig nødstrøm (batterier)) kontrolleres og overvåkes kontinuerlig av sentralenheten.

Ved eventuelle feil med anlegget vil sentralenheten varsle med et akustisk og optisk signal som angir den aktuelle feilen. 

Sentralenheten har også egne "styreutganger". Disse kan benyttes for styring av ventilasjons- anlegg, automatiske slukkeanlegg m.m.

Til "brannalarm i driftsbygninger"

Til "brannalarm i veksthus"

Detektorer er følere som reagerer på forskjellige typer brannkjennetegn;
røykdetektorer reagerer på røyk, varmedetektorer på temperatur, flammedetektorer på flamme, etc. 
          

For hver av disse finnes flere varianter: Blant røykdetektorene er ioniske og optiske røykdetektorer best kjent.
Lenge var ioniske røykdetektorer enerådende
, men i dag er optiske røykdetektorer dominerende på markedet.   Dette skyldes flere forhold: Optiske røykdetektorer er nå vesentlig bedre (raskere) enn de ioniske røykdetektorene ved de mest "vanlige" branntilløp (ulmebranner - brann i elektrisk utstyr m.m.), og de konkurrerer etter hvert godt med de ioniske røykdetektorene i pris.   (Forøvrig er ioniske detektorer radioaktive. I mange land er det strenge krav til maksimal stråling og destruksjon av ioniske røykdetektorer.)

En aspirasjonsdetektor er en enhet som består av et skap med innebygd sugevifte, røykdetektorer, strømforsyning og div. elektronikk  Denne tilkobles èn (eller flere) rørgate(r) som monteres opp under taket i de rom som ønskes overvåket. (Normalt benyttes plastrør med innvendig diameter 22mm.) På rørgaten(e)'s underside tas det på hull (ca. hver 3m-5m).
Røyk fra et eventuelt branntilløp blir sugd via rørgaten(e) inn i aspirasjons- detektoren. Aspirasjonsdetektorens røykdetektorer vil registrere røyken og gi alarmsignal til sentralenheten. Støv, insekt o.l. som følger luftstrømmen blir stoppet i egne støvfiltre. Disse filtrene overvåkes, og må skiftes/rengjøres etter behov.